TV-revolusjonen

TV-revolusjonen i Norge

 

En dokumentarisk beretning beskrevet i boken «TV-revolusjonen i Norge» av Erik Rynning; TVNorges grunnlegger, administrerende direktør og sjefredaktør frem til 1996.

 

Boken spenner fra årene 1982 til 1996; fra NRK hadde monopol til konkurranse.

 

Kort oppsummert historisk innledning

 

Frem til sent på 1980 tallet hadde NRK monopol på TV og radio i Norge. Både tekniske begrensninger og tildelt enerett til NRK sto i veien for etableringer.

 

Erik Rynning har uttalt at: «I hjertet av en revolusjon ligger et brennende ønske om forandring; der begrepet frihet står sentralt». Han mente at NRK var til for seg selv fremfor publikum, men har senere uttalt at NRK i en konkurranseverden virkelig har satt publikum i fokus på en positiv måte.

 

Frihet for alle, var visjonen for å bryte monopolet.

 

TVNorge brøt det norske monopolet; med lovlige midler. Erik Rynning hadde fra start med seg Hallvard Flatland, Ola Grønvold, Vigdis Thoren og Ola Steinsrud: det skulle vise seg å være en bemanning som kunne gjennomføre TV-revolusjonen. Planlegging for ny reklamebasert TV kanal med tilhørende TV sendinger startet våren 1986, men første sending i navnet TVNorge var 5.desember 1988.

 

Litt bredere historisk oversikt

 

«En veldig omveltning av historien har pågått rett for nesen til det norske folk». Det er innledningsreplikk i boken. Frem mot 1988 hadde NRK enerett på kringkasting i Norge, og flere mente at den besto fortsatt. Riktig nok hadde kultur- og vitenskapsminister Lars Roar Langslet fra Høyre i 1982 åpnet for «forsøk» med satellitt-TV fra utlandet - og lokal TV på idealistisk grunnlag. Men det ble etterfulgt av mange års «tørke» uten fremdrift.

 

NRK var statens egen kanal; beskyttet mot konkurranse. Det bidro til at noen borgere fikk et brennende ønske om forandring; frihetskjempere med ønske om revolusjon.

 

Flere tenkte på hvordan monopolet kunne brytes. På et loft i Torggata i Oslo hadde administrerende direktør Jan Lindh i Orkla Media AS våren 1986, backet av grunnlegger og administrerende direktør Jens P. Heyerdahl i Orkla AS; satt inn Erik Rynning som midlertidig TV-sjef for å finne veien frem.

 

Han utarbeidet en plan for å starte en privat, reklamebasert TV kanal. Planen ble godkjent av Orkla. Imidlertid fant Orkla senere å ville trekke seg fra planen, vesentligst fordi man nå i så mange år hadde stanget hodet mot veggen.

 

Hallvard Flatland hadde ledet noen TV-sendinger på lokal-TV, etter først å ha gjort seg bemerket som «free-lance» kommentator i sportsavdelingen i NRK. Ola Steinsrud hadde produsert noen sponsede TV-programmer. Disse ble en del av teamet. I tillegg ble ansatt Ola Grønvold som marketingsjef og Vigdis Thoren som økonomisjef.

 

Et viktig element i planen var å bestride monopolet til NRK; lovhjemlet som det var i kringkastingsloven.

 

Da loven ble til, var det ingen som visste noe annet enn at sendinger i «bakkenett» var det eneste mulige. Men så kom bruk av satellitter til TV-sendinger!

 

Erik Rynning mente at sendinger over satellitt ikke var kringkasting i lovens forstand.

 

Men sendinger over satellitt var vel ikke noe man kunne gjøre fra Norge; det var jo forbeholdt utenlandske selskaper? I utgangspunktet fortonte ikke det seg som så farlig for politikerne.

 

Men, det var farlig!

 

I boken beskrives at politikerne først og fremst trodde at dette gjaldt store, pan-europeiske TV-kanaler. Men så kom en pan-skandinavisk TV-kanal; TV3. Det ble stor politisk motstand. Men sendingene gikk jo fra England? Det ble for vanskelig.

 

TV3 fikk grønt lys på direkten nyttårsaften 1987/88 av kulturminister Hallvard Bakke fra Arbeiderpartiet; en innbitt motstander over mange måneder. Folkeviljen hadde seiret!

 

Men nå brøt «revolusjonens soldater» frontlinjen, beskrevet i boken.

 

TVNorge ville også sende TV; fra norsk jord. Og nå var logikken krystallklar til TVNorges favør:

 

Nå hadde svenske TV3 tillatelse til sending over satellitt. Hvorfor ikke TVNorge? Om ikke TVNorge; kunne selskapet i stedet opprette sendinger fra England, det også?

 

Eller var det slik at nordmenn ikke kunne sende TV til Norge? Kunne TVNorge da i stedet ansette svensk direktør og etablere base i England?

 

Dermed ble det slik at ingen med logikken eller loven i hånd kunne stoppe TVNorge. Ingen hadde trodd det var mulig at TVNorge kunne operere som TV-kanal, men nå ble det motvillig godtatt.

 

TVNorge fikk ingen konkret tillatelse til sending; ingen såkalt lisens. Men fikk i årevis sverdet over nakken: «Myndighetene vil utarbeide regler for lisens snart!»

 

Og i flere år forsøkte myndighetene og sentrale institusjoner å legge vanskeligheter i veien for TVNorge. Men alle angrep ble parert! Også rettsaker anlagt av kulturdepartementet mot TVNorge.

 

Økonomi under revolusjonen

 

I boken beskrives den kommersielle utvikling:

 

Allerede i januar 1990 var det økonomisk overskudd; bare 13 måneder etter lanseringen 5.desember 1988. Dette til tross for at reklameguruer i tidlig i 1989 mente at det ikke var noe marked for TV-reklame i Norge; «dette lille landet». Inntil alle gryndere, i protest mot ønsket eierstrategi, trakk seg fra styret sent i 1995, var det økonomisk overskudd.

 

Oppfølgende historie

 

Dette ble avløst av en rekke år med økonomisk underskudd i TVNorge; før både markedet for TV-reklame, gode programmer og god ledelse snudde utviklingen.

 

I dag har TVNorge mer enn 1 milliard kroner i omsetning; dobbelt så mye som totalmarkedet ble anslått til av «grynderne» tidlig på 90-tallet.

 

Nyeste historie

 

Den internasjonale TV-revolusjonen, der publikum skal få velge hva de vil, når de vil og hvor de vil, har også nådd Norge. Internett muliggjør et mangfold av nye TV kanaler.

 

Verken myndighetene eller signalleverandørene (kabel, satellitt, RiksTV) kan lenger bestemme hvilke kanaler som er tilgjengelige.

 

Gjennom etableringen av TVMaritimeHD, Norges første «rene» internett TV kanal, er nye muligheter demonstrert.

 

En «ren» internett TV kanal er en TV kanal som bare sendes over internett; med «live» sending pluss programvalg fra kategorier.

Tilbake til toppen