Genetisk moderert fisk
Publisert av Erik Rynning, 8 september 2014
En genetisk moderert laks vokser raskere og spiser mindre. En kylling på vei til markedet slaktes etter 14 dager. I en verden med økende befolkning og behov for mer mat; er ikke dette eneste veien å gå?
Kanskje, om vi aksepterer en uendelig befolkning, og hvorfor skulle vi ikke det?
På «Prince Edward Island» på østkysten av Canada finner du «Aqua Bounty Technologies» ved «Fortune Bay». Et gjerde omgir området, og advarer inntrengere mot åtte bevegelses-aktiverte videokameraer.
På innsiden finner du rekker av tanker, hver på størrelse med en vaskemaskin. De er fylt med småfisk. Men om vi starter på begynnelsen, finner vi hyller med brett som er numerisk kodet. Hvert brett har tusenvis av røde egg. Dette er kanskje de mest verdifulle fiskeegg i verden. 500 millioner norske kroner har blitt brukt på forskning og utvikling.
Med genetisk tilpasning vokser laksen til markedsstørrelse på 2 år fremfor 3 år. Det betyr penger for industrien som selger for 80 milliarder kroner laks hvert år.
Det kan også ta redusere presset på miljøskadene ved tradisjonell fiskefarming. På den annen side; en ingeniørskapt fisk som kan rømme ut i havet og utrydde villfisken.
En rekke fiskebutikker og restauranter har undertegnet opprop mot slik fisk; med forsikring om at de ikke vil bidra til salg av denne fisken.
Vi mottar gjerne forslag eller innlegg til denne spalten. trykk her
Men i motsetning til typiske fiskefarmer, som har åpne teiner der sjøvannet flyter fritt, satser man her på vann som filtreres og screenes fire ganger før det slipper ut i sjøen gjennom en klorindisk.
Selskapet uttrykker også at det vil distribuere bare sterile hunkjønnsegg for videreutvikling; dette for å berolige miljøforkjempere som frykter at fisken kan etablerere utvikling av fisk som truer villfisken.
Eggene produseres ved hjelp av «neomaler», fisk som er født hunkjønn, men som eksponeres for et hormon som utvikler den som hankjønn, og produserer sperma.
Men fordi «neomaler» har to x-kromosoner, og hunkjønnet også har 2 x-kromosoner, blir avkommet hankjønn. Før eggene forlater farmen, blir de befruktede egg sterilisert gjennom et høytrykksystem; en prosess som resulterer i 99,8 prosent sterilisering.
Laks er den tredje mest populære sjømat i USA etter reker og tunfisk i boks.
Den atlantiske laksen har størstedelen av markedet. Den produseres i flytende teiner i Norge, Skottland, Chile og Canada. «Marine Harvest» i Norge er blant de største produsenter. Den atlantiske villaksen er utrydningstruet.
Industriell produksjon av laks i sjøen er ikke så forskjellig fra industriell produksjon av dyr på land, og kan være like farlig for miljøet. Den tett levende bestanden i sjøteiner gjør den utsatt for sykdommer som blant annet lakselus. Det gir støtet til pesticider og antibiotica; også det med uklare bieffekter.