Topplederskap under radaren

Publisert av Erik Rynning

 

Inspirert av Anne Carine Tanum

 

Topplederskap under radaren

 

For oss som ser DNB utenfra går topplederskapet under radaren: Vi får ikke øye på lederskapet!

 

Først visste ikke ledelsen hva som foregikk i datterselskapet i Luxemburg; forklaringen var at det gikk under radaren. Så fikk vi avslørt at toppledelsen ikke kunne sine egne vedtekter: «Ingen kan sitte i styret mer enn 12 år». Vedtektene var under radaren til både styreformann Anne Carine Tanum (i styret 15 år, gjenvalgt i 2016), toppleder Bjerke, resten av styret; endog valgkomiteen.

 

Det leder oss til å tro at styremøtene er en hyggelig foreteelse uten særlig grunn til grundig forberedelse eller krav og spørsmål til lederen. Man tjener penger uten å anstrenge seg.

 

Det pussige i etterkant er at snille kommentatorer med et skuldertrekk avfeier det hele med, at vedtektene jo kan endres ved neste generalforsamling; uten grunn til hastverk.

 

Årsaken til at angjeldende vedtekt en gang ble besluttet, er det ingen som har etterspurt. Men vi må anta at det har å gjøre med ønske om fornyelse, slik at friske øyne kan bidra til at radaren virker, og at langvarig kameraderi og sovende styremedlemmer skal unngås.

 

Men, nei! Om man kommer i skade for å bryte vedtektene, får det ingen konsekvenser; vedtekter kan jo bare endres. Og om noe viktig går under radaren, så er ikke det så farlig. Selv med fraværende lederskap, går DNB videre med sine privilegier gjennom statlig eierskap.

 

Ledere som kontrollerer de detaljene som passer, men ikke de man ikke liker å vite om, er mange. Og styret er nesten alltid slapt uvitende.

 

Men aksjeloven sier klart at styret skal påse at virksomheten er «gjenstand for betryggende kontroll» og «iverksette undersøkelser det finner nødvendig». Men det er selvfølgelig brysomt for både styret og leder.