St. Lawrence-bukten, Canada.

 

Publisert av Erik Rynning

 

Inspirert av Rob Dunn.

 

Fra byen Quebec i Canada renner elven St. Lawrence inn i «Hongueda» -stredet og St. Lawrence-bukten. Bukten er delvis skjermet mot det kalde Atlanterhavet gjennom øya «Cape Breton».

 

Allikevel er det nettopp kombinasjonen av det varmere ferskvannet fra elven og det kaldere Atlanterhavet som har resultert i et av de rikeste fiskeområdene i verden. Men som mange andre havområder i verden er det truende tegn på overfiske.

 

Og ikke minst er miljøforkjempere meget skeptiske til oljeutvinning her. Et meget lovende oljefelt ligger midt i den næringsrike havstrømmen inn til området; rett vest for sørspissen av Newfoundland.

 

Forskere har identifisert ti økologisk sensitive områder i bukten; med tretti risikoutsatte arter av fisk, fugler og maritime pattedyr. Hval, hvalross og torsk er eksempler.

 

I øyeblikket det det hummer som er den rikeste arten, en fangst som de fleste i området nå er avhengige av.

 

Med klimaendringene vil man uansett se at noen arter vokser, mens andre kan bli borte. Bukten trues av temperaturøkning og avtagende saltinnhold.

 

Så langt har mennesket valgt å gjøre bukten og livet i den litt mindre nyttig for hver eneste generasjon; og litt mindre vakker. For

eksempel spiser vi opp den store torsken. Den gjenværende torsken modnes ved tidligere alder og mindre størrelse.

 

Men ennå er bukten rikt på liv. Og alt liv er fullt av håp og drømmer for fremtiden.

 

Leiv Erikson måtte også ha hatt håp og drømmer; noen mener at han kom hit rundt år tusen, og at Vinland var betegnelsen på området rundt St. Lawrence-bukten, inkludert Newfoundland.

 

Newfoundland kan ha sommertemperaturer som Norge. Newfoundland og Labrador ble den tiende provinsen i Canada i år 1949. Labrador er fastlandet mot nordvest, og har bare noen få prosent av den totale befolkning på rundt 500.000.