Publisert av Erik Rynning

 

Inspirert av Paul Nicklen

 

Pingvinen, ekstrem hurtighet

 

Pingvinen er en ganske nær slektning; og den

mest velkledde, alltid i kjole og hvitt.

Se vårt program «Return to Penguin City»

i kategori Wildlife.

 

Med en enorm fart fra vannet kaster pingvinen

seg opp på et isflak. Farten og et langt hopp

trenges for å unngå å bli tatt av sjøløver. Den

er nødvendig for å gjøre et langt hopp fra

vannet; inn på isflaket over issørpen foran flaket.

 

Pingvinen etterlater seg et spor av kraftige bobler i vannet; i prinsippet slik som en dykker, men pingvinen mye sterkere.

 

Pingvinen bruker luften for å minske friksjon mot

vannet; et luftlag utenpå kroppen. 2-3 meter per

sekund er normalt maksimum fart. Men i korte

drag kan pingvinen mer enn doble denne farten

ved å slippe luft fra under fjærene sine;

i bittesmå bobler.

 

Også andre fugler kan lage luftisolasjon.

Men andre fugler har rader med fjær og bar

hud under, mens pingvinen har et jevnt og tett lag med fjær. På undersiden av fjærene er det tynne tråder; halvparten så tykt som et menneskehår. Luften fanges inn i disse maskene.

 

Når pingvinen skal hoppe inn på et trygt, fast isflak, fyller den seg først opp med luft i vannflaten, sjekker kysten, og dykker mens den bygger fart. Nede på femten meters dyp setter den full kraft mot overflaten mens den slipper luft.

 

Så bryter den overflaten i et hopp på ti meter inn

på trygg grunn.

 

Pingvinen finnes i Antarktis; de største koloniene

ved Rosshavet. Det er beregnet en

verdenspopulasjon rundt 600.000.

 

Det kan virke som et under hvordan evolusjonen

har skapt et enormt mangfold av liv med egenskaper som kan overleve under mange forskjellige livsforhold. Men gjennom millioner av år skjer endringer og tilpasninger gradvis.