Publisert av Erik Rynning 16.11.2014

 

Inspirert av Peter Gwin.

 

Nord for Chittagong i Bangladesh er det en maritim kirkegård. Skog er hugget for

å få plass til graver for rundt hundre tunge skip 20 til 35 år gamle. Gravleggingen

er ikke uten risiko for arbeidere ned til 14 år gamle.

 

Havgående fartøy er ikke bygget for å bli revet i stykker, men for å motstå

kreftene i noen av de mest utsatte havområdene i verden. Ofte inneholder

materialene giftige materialer som asbest og bly.

 

Så mye som mulig av materialene ønskes resirkulert. Så snart et skip er plassert i

gjørma, blir alt av flytende stoffer trukket ut, inkludert drivstoff, maskinolje og kjemikalier.

 

                                                                               Maskineri og rørledninger selges til videreforhandlere; fra kjempestore motorer,                                                                                        batterier, generatorer og kobberledninger til mannskapsutstyr, livbåter og                                                                                                  elektronikk. Etter at skipet er redusert til en skraphaug av stål, brukes                                                                                                          acetylenlamper for å kutte opp skroget i biter. Store biter hales inn på stranden av                                                                                    en arbeidsgjeng for å bli smeltet om.

 

                                                                               Gjengen har ventet på lavvann for å hale veldig tunge kabler til land i gjørma.                                                                                              Mennene sklir eller sitter fast inni mellom

 

Det kan høres ut som en god forretning inntil man tenker over giftutslippene. Og de unge mennene som blir truffet av stålbiter eller blir kvalt inne i skipet av gasser, forbrent eller skadet av røykutvikling etter at en gass har eksplodert.

 

Kirkegården er avstengt med piggtrådgjerde for å hindre innsikt om forholdene. Men man kan høre ekkoene fra slagene mot metall. Luften henger tung av lukter fra dieselolje og avfall.

 

Noen unge gutter kan ha svømt ut til et halvt nedsunket skip som brukes som stupeplattform. Rett utenfor kirkegården er det fiskere som fisker den lokale fiskedelikatessen med nettene sine.

 

Når skipene blir gamle, blir kostnadene til vedlikehold og forsikring for store. Verdien blir redusert til skrapverdi. Avhengig av størrelsen på skipet tar det 3 til 6 måneder å «drepe» skipet fullstendig.