Kunstig intelligens- hvor langt er vi kommet siden 2016?

Publisert av Erik Rynning 24.10.2018

 

Jeg konkluderte sist at kombinasjon av datakraft og profesjon har gitt oss en ny dimensjon; en mulighet til enormt mange utregninger fra et stort datamateriale. Og vi har kalt det «kunstig intelligens».

 

AI (Artificial Intelligense), kunstig intelligens, er fremdeles et stykke unna intelligens i den forstand at maskinen selv kan definere et problem den ønsker løst, og så løse det. Det er mennesket som setter inn datasettene.

 

Men maskinen kan gjøre de beregninger vi ber den om. I forbindelse med VM i fotball 2018 kunne vi beregne sannsynligheten for at Frankrike skulle vinne. I media blir det presentert som noe fantastisk: «Bruk av algoritmer» gir Frankrike «75 prosent vinnersjanse».

 

Algoritmer høres for mange ut som noe virkelig epokegjørende. I virkeligheten er det bare matematiske beregninger som lenge har vært i bruk. Det er bare en modell der mennesket har bestemt hvilke faktorer som skal vektlegges for at maskinen skal kunne komme frem til et resultat.

 

Uten å kjenne de forutsetninger som modellen bygger på er det umulig å etterprøve. Hvem som helst med sans for matematikk og sammenhenger kan enkelt lage sin egen modell og selv fastslå sannsynligheten for et utfall. Men, med stor mengde data og stor datakraft kan vi naturligvis gjøre bedre beregninger av resultater.

 

Men forutsetningene publiseres så godt som aldri. Ukritisk henvises til de nesten overnaturlige «algoritmer», som er en endelig serie operasjoner som kan beregnes. Forutsetningene avsløres ofte ikke; med henvisning til konkurransehensyn.

 

Vi er ikke kommet så mye lengre på de to siste år. Men naturligvis har «kunstig intelligens» blitt anvendt på stadig flere områder.

 

Kunstig intelligens kalles det, når en maskin slår mennesket i sjakk eller andre spill, talegjenkjenning (Siri), selvkjørende biler, matcher produkter med kundepreferanser (Amazon), gjør mer presise diagnoser, følger et produkt fra produksjon til butikkhyllen, måler effekten av marketingkampanjer, utarbeider målrettede salgsprospekter, beregner skadene fra orkaner eller naturbranner.

 

Alt dette er oppgaver som mennesket har instruert maskinen til å utføre. Resultatet er bare så bra som de data mennesket setter inn i systemet. Det er langt unna Einstein! Et stykke unna nye ideer eller nye matematiske bevis.

 

Enorme ressurser vil bli satt inn på AI i årene fremover. Det er et race mellom gigantene; Alibaba, Amazon, Apple, Facebook, Microsoft. Og det vil være til enorm nytte for mennesket.

 

Men den menneskelige hjerne er kompleks å etterligne. Hjernen består av nerveceller som mottar, bearbeider og overfører informasjon gjennom elektriske og kjemiske signaler og gjennom flere lag. Inspirert av denne biologi kaller man det neuralt nettverk når maskinen har flere lag av datasett.

 

Inspirert av teknologisk fremgang vi kaller AI, stiller vi oss spørsmålene: Kan noe være raskere enn lysets hastighet; kan en maskin være mer intelligent enn den menneskelige hjerne? Foreløpig forsvarer man ikke et begrep som AI; det er bare statistikk og matematikk kjent for mennesket.