Kunstig intelligens- hvor langt er vi kommet?

Publisert av Erik Rynning 18.11.2016

 

Inspirert av David Kenny, i front for IBM

 

Frem til 1980-tallet slo man seg til ro med at datakraft var bra, men at den kunne ikke slå den menneskelige hjerne. Datidens sjakkelite slo datamaskinen; riktig nok med nød og neppe. Nå kan man ikke lengre vinne over datamaskinens beregninger.

 

I et sjakktrekk er det mange muligheter å velge mellom. Et valg gir i sin tur motstanderen trekkmuligheter. Slik fortsetter det, og ser man bare fem trekk fremover er det allerede tilsammen en million forskjellige forløp i spillet. Selv om et sjakkspill varer i fem til seks timer, har ikke spilleren mulighet for å beregne alle varianter; og hjernen kan heller ikke klare det.

 

Spilleren må tenke over et praktisk antall aktuelle varianter. Mange mulige trekk er naturligvis uaktuelle; det gjelder å konsentrere seg om hovedlinjene.

 

I et TV-program på NRK konkurrerte amatører med tilgang på internett mot profesjonelle leger om å finne riktig diagnose. Det var tøff konkurranse!

 

Kombinasjon av datakraft og profesjon gir naturligvis en ytterligere dimensjon. Det er omtrent der vi er i dag.

 

Den allvitende datamaskinen er fremdeles et steg unna. Det konsentreres om å avgrense datakapasiteten til de enkelte fagområder; fordi det ikke finnes tilstrekkelig med datakraft til annet. Og for eksempel innen medisin, er det ikke nødvendig med tilgang til data fra busstrafikken i verden.

 

Det er mer enn stort nok datamateriale til å konsentrere om det medisinske fagområdet. Og til og med dette fagområdet kan inndeles i for eksempel kreftbehandling og andre delområder.

 

Innen det enkelte fagområde kan datamaskinen på kort tid hjelpe eksperten med å avgrense, sannsynliggjøre og demonstrere aktuell viten. Eksperten er fremdeles nødvendig for den endelige konklusjon.

 

Sammenlagt er dette et system med maskinutregninger kombinert med menneskelig innsikt. Maskinens enormt mange utregninger, der den har tilgang til et enormt datamateriale, er muliggjort av «cloud computing», der det er tilgang til datakraft fra mer enn en maskin.

 

Utviklingen skaper frykt for at datamaskinen til slutt blir så klok, at den ikke lenger trenger mennesket, og dermed tilintetgjør dens skaper. I mellomtiden kan det hende at menneskeheten blir tilintetgjort av andre menneskelige aktiviteter; for eksempel en fødselsrate så stor at vi må kravle over hverandre i kampen for å overleve selv.

 

Men mennesket vil nok overleve en god stund til; i et hvert fall de sterkeste blant oss.

Vi mottar gjerne forslag eller innlegg til denne spalten. trykk her