Vi mottar gjerne forslag eller innlegg til denne spalten. trykk her

Publisert av Erik Rynning

 

Inspirert av Bruce Einhorn

 

Drapet på korallrev

 

Vi dreper korallrev som vi dreper regnskogen;

de to store mangfoldige økosystemer, begge

av enorm betydning for liv og miljø.

 

Great Barrier Reef i Stillehavet øst av Australia

er verdens største korallrevområde,

mesteparten 2 millioner år gammelt; 3000 rev

og 900 øyer, et av verdens syv største

naturundere.

 

Halvparten av verdens korallrev er ødelagt

de siste 50 år. Økonomisk vekst står mot

bevaring av kloden. Lokal forurensning fra

jordbruk, klimaendringer, økende skipstrafikk,

surere havvann fra CO2 og mudring av

havner er dårlig for korallrev.

 

Personlig trenger jeg intet annet argument for

bevaring av korallrevene enn at de er vakre

og fulle av liv. Se fra vår serie «Top Dive Sites»,

for eksempel episode 4 fra Maldivene.

Men livet i havet er viktigst.

 

Australia er storeksportør av kull, særlig til

India. Enorme kullforekomster finnes i

«Galileei Basin» Viktigste eksporthavn er

Abbot Point i N. Queensland; innenfor

Great Barrier Reef.

Nye funn dobler forekomstene.

 

Det planlegges dobling av havnekapasiteten

for kull i «Abbot Point». Storstilet mudring

må til, slam frigjøres; med ytterligere død

over korallrevene.

 

40 mil nord for Abbot Point: Cooktown og

verdens eldste, tropiske regnskog.

Se fra Cooktown i serien

«River to Reef», episode 1.

 

Kullet fra Galileei Basin er billig å utvinne.

Til tross for lavere kullpriser er

fortjenesten enorm.

 

I hele verden ønskes energi for en voksende

befolkning; allerede stor. Billig kull er

attraktivt; og det mest forurensende.

 

Selvsagt skal vi forbedre energibruk i

Norge, men for verdens klima har det

ingen betydning. Det imponerer ikke

verken Australia eller India, som finner

sammen i at økonomisk nytte overstyrer

klima. Det imponerer heller ingen andre

globale, økonomiske interesser. Kun en

ting teller: billigere, ren energi.

En månelanding for Norge, som kan ha

økonomi og vilje til forskningen?

 

Se tidligere

publisert

aktuell viten her