Forrige generasjons uvitenhet

Publisert av Erik Rynning

 

Inspirert av Karin Kittelmann Flensner

 

Forrige generasjons uvitenhet

 

Olav den hellige hugget ned gudefiguren som folk tilba. Rotter og mus løp ut fra figuren. De hadde mesket seg med godsakene som hedningene hadde ofret til gudefiguren. De var uvitende. Olav den hellige forklarte dem om kristendommen og den virkelige gud.

 

I dag: Den svenske forskeren på Gøteborgs Universitet studerte svenske femtenåringers syn på religion. Hun fant at svenske ungdommer mente religion var for de uvitende; de som ikke forsto at religion bare var fantasi uten rot i virkeligheten. At å tro på en gud og hans (Gud er jo en mann!) budskap er vantro. Selv om noen mener motsatt; en som ikke tror på Allah er vantro.

 

Nåværende generasjon i den vestlige verden har dokumenterte kunnskaper som fantes allerede for noen generasjoner siden, men som den gang ennå var ny. Darwins evolusjonsteori var ennå ikke fullt ut forstått i den allmenne befolkning. Siden er den fullt akseptert og etterprøvd av alle seriøse vitenskapsmenn; på linje med vitenskapen om planetenes ferd rundt solen.

 

Darwin, Galilei og Einstein står på hver sine områder for grunnleggende vitenskapelig enighet; etterprøvd i bevisføring over lang tid.

 

De svenske femtenåringene synes at alle får tro det de vil, men troen på en Gud anses som uvitenhet: En gud som oftest i beste fall er påstått erfart av noen få gjetere langt fra folk, eller i verste fall bare tolket av noen som i gudens eller profetens navn hevder å forvalte sannheten. Og derigjennom søker makt over analfabetene.

 

Noen kulturer bygger kunnskap på kunnskap; og forstår mer enn forrige generasjon. Andre kulturer sitter fast i uvitenhet og undertrykkelse.

 

De svenske femtenåringene liker ikke å bli kalt ateister; for det høres som et religionsstandpunkt. De vil heller bli kalt normale, forstående individer som har anledning til å tenke selv.