Publisert av Erik Rynning 29.11.2014

 

Inspirert av Gregory S. Stone

 

Flere hundre tusen fjell stiger opp fra havbunnen. Da regner vi ikke med de som når overflaten; da regnes de som øyer.

 

Bare en promille av disse fjellene er utforsket. Vi har mer detaljert kart over Mars enn av verdens havbunn.

 

Selv de grunneste fjelltoppene er ikke utforsket; med sine levende organismer av korall, svamp og sjøplanter. Heller ikke det omfattende fiskelivet her er kjent.

 

Den høyeste geologiske formasjon i verden er ikke Everest.

Det er Mauna Kea på Hawaii; til sammen 10.203 meter; hvorav 4.200 meter over havnivå.

 

En av mange fjellkjeder som ikke når havets overflate heter «Las Gemelas»;

i Stillehavet 500 kilometer sørvest for «Cabo Blanco» i Costa Rica. Fjellkjeden er

en av verdens største maritime livsrikdommer. Det høyeste av disse fjellene er

på nivå med Norges høyeste punkt: Glittertind.

 

Flere dypvannstrålere kaster sine nett med vekter for å fange liv langt nede. Det kan ødelegge fiskeliv og sakte voksende koraller, svamp og planter, som er viktige for å gi beskyttelse for krabber, reker og andre vesener. Når slike miljøer ødelegges, kan det ta hundrevis av år å reetablere dem.

 

I jakten på å skaffe mat til jordens voksende befolkning, og økende velstand for den, kan vi komme i skade for å forstyrre liv og miljøer både på land og i vann. Alt liv har funksjon, men bare mennesket har evnen til å ødelegge alt liv.

 

På vei til en dybde der havet er helt svart, finnes først en sone der sollyset ennå når. Lyset gir energi til en mengde mikroskopiske, fotosyntetiske havplanter, som gir opphav til mye av jordens oksygen. Opprettholdelse av livet; det eneste kjente formålet med det, er en kamp for tilværelsen uten tanke på konsekvenser.