Vi mottar gjerne forslag eller innlegg til denne spalten. trykk her

Publisert av Erik Rynning 8.11.2014

 

Inspirert av Joel K. Bourne,jr.

 

Verden produserer nå mer oppdrettsfisk enn kjøtt. Kanskje er det bare begynnelsen!

 

Forskjellen mellom å produsere en kilo biff og en kilo fisk, er at biffen trenger seks ganger så mye energiinntak. En gris trenger tre ganger så meget som fisk, mens en broilerkylling trenger 50 prosent mer.

 

Industrielle fiskefarmer har dukker opp overalt i dag. Mange har problemer.

Den største innsjøen på Filippinene er gjennomsyret av algeblomstring.

Overproduksjonen gir masse fisk, men overforbruk av vekstmidler fører med

seg alger, som bruker opp oksygenet og dreper fisk.

 

Akvakultur har økt med 1400 prosent siden 1980. Med stagnerende global fangst

av villfisk, vil all samlet økning av fiskeproduksjon komme fra oppdrett.

 

Denne revolusjonen har gitt billig vakuumpakkede reker og laks, men også mange av skadevirkningene fra landbruket på land; ødeleggelse av levevilkårene for dyrene, vannforurensning og frykt for matsikkerheten.

 

Akvakulturell forurensning, en farlig coctail av nitrogen, fosfor og død fisk, er nå en omseggripende fare i Asia, der mesteparten av oppdrettsfisk avles. For å holde fisk i live i tett befolkede merder, tyr man til antibiotika og kjemikalier som er forbudt i USA, Japan og Europa.

 

Heller ikke andre deler av verden har unngått problemer. Den moderne lakseindustien har pakket inn laksen i tett befolkede merder gjennom flere tiår, og vært plaget av parasitter, forurensning og sykdommer.

 

Noen mener fisken må oppdrettes i tanker på land i stedet for i sjøen; for ellers vil vi ødelegge havet: På land kan man kontrollere miljøet. Men ulempen er at man trenger masse vann; også det mangelvare!

 

Andre mener løsningen ligger i «off shore» fiskefarmer mer enn 10 kilometer fra land. Der utøver havstrømmen en naturlig rensning. Fiskeburene er på langt nær så tettpakket som nær land.